”Den nordiska samarbets­modellen är under tryck”

DA debatt– Den unika nordiska modellen för samarbete i arbetslivet utsätts för tryck utifrån, konstaterar Anthony Kallevig, utredningschef för LO i Norge. Trycket kommer bland annat via ökat utländskt ägande och nya modeller för företagsledning.

Detta skriver han i ett inlägg som fortsätter debatten om den framtida arbetslivsforskningen:

– De fackliga rättigheterna och partssamarbetet i norden ställs inför nya utmaningar.

Därför behövs ny kunskap om hur medbestämmande- och medinflytandesystemen fungerar på samhälls- och verksamhetsnivå när exempelvis den fackliga organisationsgraden minskar, arbetskraftens rörlighet leder till mångkulturella arbetsorganisationer, nya standardiserade ledningsmodeller ersätter de nordiska.

– Det finns ett behov av forskningsbaserad kunskap för att bättre förstå hur politiken bör utvecklas i framtiden, understryker Kallevig.

– Arbetslivsforskningen var viktig då arbetslivet utvecklades efter andra världskriget. Men sådan forskning tillmäts inte längre lika stor betydelse. Finanskrisen 2008 visade hur globaliseringen ökar pressen på våra verksamheter och behovet att finna mer innovativa organisations- och ledningsmodeller. Det kunde arbetslivsforskningen bidra med då, men var är den nu?

Anthony Kallevig lyfter fram professor Gunnar Aronssons förslag tidigare om ett Nordiskt arbetslivsinstitut:

– Kanske är det förslaget vad som behövs för de överlevande arbetslivsforskarna i Norden?

/LENNART LUND, Debattredaktör.

Anthony Kallevigs debattinlägg i sin helhet (norska)

Er det mulig å gjenskape den nordiske kvalitative arbeidslivsforskningen,   eller er den tapt?

Et av den nordiske  samarbeidsmodellens fortrinn ligger i de relativt velfungerende demokratiske ordningene i nordisk arbeidsliv. I Norden hviler denne samarbeidsmodellen på to sentrale forutsetninger:

• Felles vilje til utvikling mot et velfungerende demokratisk arbeidsliv,
• og en felles innsats for en stadig mer konkurransedyktig og innovativt arbeids- og næringsliv.

Det er bred enighet om at det nordiske  medbestemmelses- og medvirkningssystemet har høy legitimitet hos både myndighetene og arbeidslivets parter. Dette er også grunnlaget for vårt trepartssamarbeid, som er unikt.

De utfordringer arbeidslivet møter i en globalisert økonomi medfører at de bedriftsdemokratiske ordningene risikerer å ikke bli vedlikeholdt eller videreutviklet i årene fremover.  Bakgrunnen er at trykket utenfra fra bl.a. utenlandsk eide virksomheter, andre ledelsesmodeller øker, sammen med økt arbeidsinnvandring fra land med andre arbeidsslivskulturer. Dette er bare noen  av mange eksempler på de utfordringer de faglige rettighetene og partssamarbeidet blir stilt overfor.

Utviklingen av den nordiske samarbeidsmodellen har også vært tuftet på et tett samspill mellom partene og nordiske forskningsmiljø. Det som har spilt en sentral rolle i dette  samspillet har vært både det å frembringe forskningsbasert kunnskap, men også den handlingsorienterte forskningen, hvor forsøksvirksomhet har flyttet grensene for hva som er mulig og ønskelig omstilling.

Det er her nok å henvise til partenes nære relasjoner til arbeidslivsforskningsmiljøene som grunnlag for bedriftsdemokratiutviklingen. I Norge påvirket  Samarbeidsforsøkene på sekstitallet, (Emery og Thorsrud)  innretningen av LO og NHOs Hovedavtale, del B og ulike lover og avtaler. Dette gjaldt ikke minst aksjelovens del om  ansatte deltakelse i styrene og arbeidsmiljøloven av 1977.

Partenes felles satsing på medarbeiderinvolvering på arbeidsplassene gjennom forskningsprogrammene BU- 2000 og VS- 2010 i perioden 1994 til 2007, hadde også stor betydning for denne  utviklingen. De bidro til å styrke tilveksten av forskernes kunnskap om partsforholdene i arbeidslivet og om  bedriftsledelsens og de tillitsvalgtes utfordringer.

Fra et arbeidslivsperspektiv ser vi nå et tydelig behov for en mer bevisst satsing på forskning om hvordan det nordiske medbestemmelses- og medvirkningssystemet fungerer på både samfunns- og virksomhetsnivå.

Det er nødvendig å fremskaffe innsikt og ny kunnskap om hvordan medbestemmelses- og
medvirkningssystemet påvirkes og om den Nordiske samarbeidsmodellen kan opprettholdes. For eksempel:

• når organisasjonsprosenten svekkes
• når arbeidsmobilitet fører til flerkulturelle arbeidsorganisasjoner, eller
• når bedrifters betingelser styres av egen posisjon i verdikjeder.
• når nye standardiserte ledelsesmodeller erstatter de nordiske

Dette er  problemstillinger som det blir viktig å følge i årene fremover.

Det er behov for forskningsbasert kunnskap for bedre å kunne forstå hvilke konsekvenser denne utviklingen får for  fremtidig politikkutforming. Dette gjelder i like stor grad at virksomhetene selv forstår utfordringene som også oppstår ved endringsprosesser.

Forskningsbasert kunnskap om medbestemmelses- og medvirkningsordningene og om den nordiske samarbeidsorienterte ledelsesmodellen  er viktig for å kunne nyttiggjøre seg ordningene og utvikle dem.

Norden ligger på topp i å ha verdens  mest kunnskapsintensive arbeidsstyrke. Gode utdanningsinstitusjoner, høy grad av forskning og innovasjon et effektivt og globalisert næringsliv med verdensledende teknologier og arbeidstakere som er kompetente, engasjerte og som representerer et uutnyttet innovasjonspotensial for Nordisk innovasjonsevne.

Innovasjons og kunnskapsledelse er to viktige lederegenskaper for drive fram økt innovasjon på arbeidsplassene. Men selv om ledelsen har et styringsansvar så har alle medarbeidere en rett og plikt til å drive fram utvikling og innovasjon for å styrke egen arbeidsplass innovasjons – og konkurransekraft.

Disse  utfordringene  må adresseres til alle parter i de respektive Nordiske land ; ved at de politiske myndighetene prioriterer  relevante nasjonale programsatsinger, Nordiske program og at arbeidsorganisering vies oppmerksomhet i EUs Horisont 2020 satsing.  Men det er ikke tilstrekkelig at bare myndighetene alene gjør dette. Også arbeidslivets parter  må ta et aktivt  eierforhold til problemstillinger gjennom å prioritere arbeidsinnsats og midler.  Tilsynsmyndighetene må også klargjør sine behov og roller i videreutviklingen av partssamarbeidet, ved at virksomhetene gjennom vilje til aktiv kunnskapsutvikling og eksperimentering sikrer praksisnære problemstillinger, og ikke minst ved at forskningsmiljøene i Norden blir utfordret til å utforme gode og forskbare problemstillinger.

Hvis dette i det hele tatt skal være mulig må vi revitalisere det kvalitative  Nordiske arbeidslivsforskningsmiljøet.  Registerdatabasert makro relatert arbeidslivsforskning er viktig og nødvendig, men det har vist seg utilstrekkelig  i å kunne gi oss ny innsikt og kunnskap om det som faktisk skjer av endringer ute på våre flerkulturelle  arbeidsplasser og hvordan dette mangfoldet påvirker samhandlingsformer, produktivitet og verdiskaping. Dette evnet den kvalitative aksjonsrettede arbeidslivsforskningen å gi oss kunnskap om. Den var viktig da vi utviklet arbeidslivet vårt  etter 2. verdenskrig, men nå tillegges den ikke like stor betydning.  Finanskrisen i 2008 viste oss til fulle at globaliseringen øker presset på våre virksomheter og deres behov for å finne mer effektive og innovative organisasjons- og ledelsesmodeller. Det var dette den kvalitative arbeidslivsforskningen kunne bidra til, men hvor er de nå?

Kanskje er ideen om en virtuell Nordisk Arbeidslivsforsknings institusjon  et konstruktivt bidrag til å øke mobiliteten blant de gjenlevende arbeidlivsforskerne i Norden?

Anthony Kallevig, LO i Norge.